Teknikker

Kihon er grunnteknikken: stillinger, slag, blokker, spark og forflytning, øvd hver for seg og om igjen. Alt som kommer senere, er bygd av dem. I japanske kampkunster slutter man aldri å øve kihon; også de som har trent i mange år, går tilbake til det grunnleggende.

Waza betyr teknikk. Teknikkene i budo-ho faller i familier: håndteknikkene (te waza), sparkene (geri waza), fallene (ukemi waza), feiingene (barai waza), kastene (nage waza), låsene (kansetsu waza) og teknikkene mot vitale punkter (atemi waza). Ved siden av grunnøvelsene står kombinasjonene, renzoku waza.

En kata er en kamp mot tenkte motstandere, gått alene i en fast rekkefølge, og en måte å huske og øve et helt forråd av teknikker på, og overgangene mellom dem. Du gjentar kataens faste former uten ende og opplever det som en forbedring på veien, og hver kata har sitt særpreg.

Å øve i fire retninger betyr å arbeide mot én kant, snu, og fortsette mot den neste, til du har vendt deg mot alle fire. Det trener vendingen og balansen like mye som teknikkene: du må stå stødig og klar hver gang du har snudd.

I randori er det partneren som gjør teknikkene virkelige: avstanden, timingen og et angrep som faktisk kommer.

Sotai nage er kastene, øvd i par. Nanbudo Italias studieprogram gjør dem til sin andre del, «tecniche di proiezione, da eseguire in coppia», kastteknikker som utføres i par, og teller trettifem, med navn.

De fleste spesialkataene er tradisjonelle kataer som nanbudo deler med mange karatestilarter: kataer som har overlevd forgreiningene og skismaene i organisert karate, og som ikke er like i alle systemer. Hvilke kataer settet består av, varierer: verdensforbundet navngir åtte, andre lister seks – ikke alltid de samme seks – eller tolv. (Oslo Karateklubbs videoside listet seks 7. september 2026.)

Buki waza er våpenarbeidet i nanbudo, med bo, staven av tre, og bokken, tresverdet. Nanbu utviklet det selv, som et system av prinsipper, teknikker og kataer som fordyper alle de andre teknikkene i nanbudo. I noen klubber er våpenarbeidet en uunnværlig del av treningen – uten det er det ingen nanbudo – mens bo og bokken i andre er mer en kuriositet enn noe som studeres i dybden.

Taiso betyr kroppsøvelse. Øvelsene som er samlet her, hører til kido-ho, energidelen: tøying, pusteøvelser, øvelser i å kjenne, flytte og utvikle ki, og øvelser som stimulerer meridianene.

Treningen begynner og slutter med hilsenen mot shinza, plassen der portrettet av grunnleggeren henger. Sempaien, den høyest graderte etter læreren, leder den med én kommando for hvert trinn.