Nanbu Shodan

Kataen begynner i musubi dachi. Den første halvdelen går mest i zenkutsu dachi og kakato dachi, med overgangsstillinger imellom, kake dachi eller ippon ashi dachi, og med shiko dachi, kakato hanmi dachi og nio dachi, den ytterste stillingen, der hoften senkes så langt stillingen tillater. Blant armteknikkene er tenshin jodan uke med underarmen loddrett, kakete, hånda som griper og står for et grep om en arm, ura mawashi uke, morote shuto uchi, morote furiage, to stigende slag etter hverandre, ura tetsui, et slag med utsiden av hånda mot haka, gedan barai, kaiten tsuki jodan, en yndet teknikk blant Nanbus, og age tsuki. I halvvendingen fra kakato dachi til blokken er den bakre hånda åpen, ikke knyttet.

Den andre halvdelen er kortere. Den åpner med morote tetsui i neko ashi dachi, kattestillingen: den bakre neven blokkerer loddrett og den fremre slår ut til siden, fire ganger, to til venstre og to til høyre, med beina og knærne samlet. Så kommer uchi uke med armene i kryss på innsiden, morote furiage med armene godt oppe, mawashi tsuki, det sirkulære slaget, og kaiten tsuki, og furiage og age tsuki mot haka fra samme stilling uten å flytte den. Så går morote nukite med begge hender mot halsen. Et mae geri mot flanken fanges i zenkutsu dachi, vendt mot siden men med grepet på skrå, og så bytter hendene plass, den nederste opp og den øverste ned, i rett vinkel, til feiingen; nedtaket går ned i nio dachi, stillingen på én linje, med armen så strak som smidigheten tillater. Kakuto, et slag med det bøyde håndleddet, kommer som et dobbelt slag med begge håndleddene, i zenkutsu dachi med hoftebreddes avstand. Mot slutten trekkes den ene hånda inn til brystet, som i Shihotai Hasu, og den andre strekkes, med bare tommelen ut fra de andre fingrene.

Kataen kan læres trinn for trinn, bevegelse for bevegelse, hvert nytt trinn lagt til de forrige og det hele tatt fra begynnelsen; metoden dyrker ro og tålmodighet. Når en del sitter, gås den to ganger til: én gang med oppmerksomheten bare på stillingene og føttene, én gang bare på armene.

Nanbu laget disse formene med en logikk, og i denne første kataen møter nanbudokaen sine to første utfordringer, en teknisk og en psykologisk. Den tekniske er å lære, kontrollere og samordne overkroppen – i teorien mye lettere enn beina. Vendingene og de sammenkjedede hånd- og neveteknikkene følger hverandre uten å gi nanbudokaen tid til å bygge en logikk, og det er med vilje.

I rekken av fem arbeider Nanbu Shodan med armene, Nanbu Nidan med beina, Nanbu Sandan med feiingene, Nanbu Yondan med balansen, og Nanbu Godan, som er livet, arbeider med alt.

Som alle kataer har den sin bunkai, sin anvendelse som selvforsvar, og den arbeides når nanbudokaen er kommet lenger. Men å få forklart bunkai til en del av kataen gjør ofte bevegelsen mye lettere å forstå, og det er det instruktørene og sempaiene er der for. UMS Dojo filmer seks anvendelser fra kataen, hver på noen sekunder.

Lest som kamp går den første halvdelen mot den ene angriperen etter den andre: et angrep stoppes, armen føres ned og nakken gripes; et slag stoppes, føres til side og angriperen skyves bort; et grep om håndleddene vris og skyves; slag stoppes og besvares, ett med et slag mot haka idet angriperen trekker seg; en angriper bakfra møtes med blikket, en blokk, et steg og et slag; en forfra går man inn i og slår mot haka; mae geri besvares, det siste med en vending og et slag.

I den andre halvdelen stoppes et angrep før begge hendene går mot halsen, og et mae geri mot flanken fanges og besvares med en feiing og et nedtak.

Dojo Shizen synes Nanbu Shodan er svært lang som første kata, setter den derfor senere i undervisningen og har laget en egen bro fra shihotaiene, Nanbu Shodan Sho: en enkel embusen med grunnelementene fra Nanbu Shodan, de grunnleggende randoriene og shihotaiene. Kataen har omtrent tjuefire zenkutsu dachi.

Oslo Karateklubbs pensum fra 2018 krever den en grad etter Nanbu Nidan.

Nanbu utførte kataen syngende under det andre europeiske nanbudo-treffet i Ravenna i 1985.

Da kunsten ble Nanbudo og Nanbu endret unnvikelsen, ble også Nanbu Shodan til Godan og de andre kataene endret i samme retning, fortalte han senere: grunnlaget det samme, tolkningen en annen.

Den andre utfordringen, den psykologiske, er våren. Mennesket er et vanedyr, og hver endring skaper uro for det som kan komme; bare det å ikke få parkere i den vanlige gata rokker ved sinnstilstanden. Nanbu ba oss etterligne våren og godta oss selv i vår egen utvikling, som mennesker og som samfunn, slik været om våren skifter mellom regn, sol og snø.

Den kalles også tilpasningsevnens kata. Som vårværet skifter mellom snø, sol, varme, kulde og vind, følger de mange vendingene og retningsskiftene ingen særlig logisk orden, og kataen ber nanbudokaen tilpasse seg omgivelsene sine.

Gjennom hele rekken av Nanbu-kataer kan man se spor av pinan- og heian-kataene.