Sensei

Viktige spørsmål stiller du under treningen, de andre venter til etterpå. Vann drikker du når sensei har sagt ja.

Ved Dojo Sakura ber læreren den høyest graderte eleven, sempai, om å rope ut oppstillingen når alle er klare. Elevene står etter grad, og har to samme grad, står den som fikk den først, til høyre. Gjennom timen hjelper de høyere gradene de lavere, slik de selv en gang ble hjulpet. En nybegynner lærer mest, og tryggest, av å trene med brune og svarte belter, som kjenner teknikkene og vet å dosere kraften.

Sempaien, den høyest graderte etter læreren, leder også hilsenen ved start og slutt, med én kommando for hvert trinn. Læreren roper bare fram de tre kreftene og avslutter dem med «Yame».

I verdensforbundets gradering står hver av de fem første dan-gradene for et eget trinn. Fuku shidoin, 1. dan, er elevnivået: grunnteknikken i budoho sitter, og siden en førstedan kan åpne en klubb, må hen kunne etiketten. Shidoin, 2. dan, er en antatt disippel, og kyoshi, 3. dan, en bekreftet disippel, som viser teknikken så godt at den kan læres bort. Sensei kyoshi, 4. dan, er ekspertnivået, der innvielsen i det egentlige mesterskapet kan begynne. Shihan dai, 5. dan, er forberedelsen til shihan: kidoho, budoho og noryoku kaihatsuho beherskes og kan gis videre, og Nanbudo er et livsvalg.

Over dem kommer de høyeste titlene. Shihan, 6. dan, er shihan for hele Nanbudo, ikke for én klubb, og skal gi videre det hen har fått, ikke holde det for seg selv. Renshi shihan, 7. dan, er en shihan som har fortsatt å trene og la seg forme, som metall som bearbeides, herdes og smis til det blir enestående, og som er kjent i flere land. Hanshi, 8. dan, er i grunnleggerens tanke en sammentrekning av hanshi shihan: en som behersker alle sider av budo ho, kido ho og noryoku kaihatsu ho, og som er kjent i hele Nanbudo-verden og av alle dai shihan. Fra 6. dan er gradene hinsides teknikken. Man søker ikke om dem; bare den internasjonale tekniske ledelsen deler dem ut.