Kata

Verdensforbundet deler kataene i tre: grunnkataene, som er de sju shihotai og de seks taikyoku; de høyere kataene, Nanbu Shodan, Nidan, Sandan, Yondan og Godan; og de personlige høyere kataene, blant dem Ikkyoku, Hyakuhachi og Seipai.

Kataen forklares ofte som en innbilt kamp mot angrep fra ulike kanter, men den er mer enn det. Kampen står ikke mot andre motstandere, men mot deg selv: tankene, frykten og følelsene dine. I kataene ligger hele kunsten, med teknikken, pusten, respekten og filosofien. De skal bevares rene, men kan tilpasses din egen kropp.

En kata gås med bare hender eller med våpen: bo, katana, jo og flere.

Nanbu laget kata ut fra bilder. Kaguya Hime bygde han på fortellingen om prinsessen som kom fra månen. Ut fra de sju kataene i Nanbu Keiraku Taiso laget han stadig nye.

Nanbu fortalte at Nanbu Shodan står for våren, Nidan for sommeren, Sandan for høsten og Yondan for vinteren, mens Godan står for alle fire årstidene og er en svært sammensatt kata.

Nanbu øvde alltid kata foran kamera eller speil, for å kontrollere bevegelsene og se hvordan de så ut fra venstre, høyre, forfra og bakfra, og han tenkte på hvor vakkert angrepet var. Når han trente ute, tenkte han på hvor sola står opp og går ned, på nord og sør, og på hvordan kataen burde vende; han tenkte alltid på hvordan en kata blir bedre når den tar hensyn til retningene.

Nanbu sa til læreren i Sabiñánigo at alle nanbudoens kataer, uten unntak, slutter et annet sted enn der de begynte, fordi nanbudo er smidighet. Livet begynner og slutter heller ikke på samme måte: mye av det mennesker strever med i seg selv, kommer av at de gjør ting som roboter – bilen parkert på samme sted, bagen alltid på samme plass i garderoben, og uro når en annen bag står der – og det er det Nanbu alltid ville lære bort.

I alle kataer beveger hodet seg presist: zanshin, årvåkenheten, viser seg der. Ved hvert retningsskifte ser man, like tydelig som en som tar førerprøven, stikker nesen bort i speilet så sensoren ser det. Kataen gjøres som under et svært lavt tak: når en arbeidshøyde først er valgt, holdes den, og kroppen reiser seg aldri. Og ingen stilling er så bred at beinet ikke kan brukes med en gang hvis noe skjer.