Tenshin jodan uke

Begynn med blokken alene, sakte, med hoften i arbeid og den andre armen aktiv i stedet for å henge, alltid i en sirkel, og tenk på den som en blokk som stanser slaget som kommer. Så unnvikelsen, med armene avslappet og blikket framover: det fremre beinet er bøyd som en bue og det bakre strakt som en pil, og foten som flyttes først, blir den fremre. Blokken kommer rett etter unnvikelsen, og så svaret, tsuki og kontroll. Jodan uke kan også brukes uten unnvikelse, og da er det hoftearbeidet som teller mest.

Sirkelen går under først og ender over: se for deg en ball foran deg, og armene går under den og kommer opp over den. Den starter lavt for å ende høyt, mot et slag, og er tenshin gedan barai snudd andre veien. Én sirkelbevegelse, som starter, øker, bremser og kommer fram én gang, går fortere enn to rette bevegelser etter hverandre, og det er grunnen til sirkelen. Hele bevegelsen rommer mer enn armene: hele kroppen flytter seg til siden, hoften trekkes tilbake for å slippe angrepet forbi, håndleddene vrir seg, albuen holdes inne og håndleddet knekkes for å dekke godt, og den ene armen stanser tidligere enn den andre.

Bevegelsen er vanskelig å gjøre godt, særlig å få armene og forflytningen til å gå sammen, og bruken er ikke opplagt, særlig for barn. Derfor læres den i trinn, fra det enkleste til det vanskeligste, etter hvem som lærer. For nybegynnere, særlig barn, går unnvikelsen rettlinjet på to takter: fremre bein flyttes og begge armene spennes, så går bakre bein til zenkutsu dachi og blokken kommer. Sirkelen i jodan uke kan deles opp på samme måte, slik Doshu viste den, på tre takter – ichi, ni, san – og så bare gjøres fortere til sirkelen kommer fram. Først da går den over til arbeid med en makker.

En god rekkefølge er blokken sakte på hver side, så vekselvis; unnvikelsen alene, så med blokken; så med svaret; så i kihon, med et skritt fram for hver blokk; og til slutt uten unnvikelse. Den kan også øves alene, på linje og uten motstander, i to former: «slide» til venstre, blokk mot nanbu tsuki, snu – eller det samme med en slide til høyre. Man starter med venstre ben foran, snur og gjør så teknikken med høyre ben foran.

Den vanligste feilen hos nybegynnere er en snarvei: å skjære gjennom ballen på en rett diagonal, med et unødig stopp, og å gå tilbake samme vei.

Lærere bygger sirkelen på ulike måter. Noen deler den opp i takter og gjør den fortere til sirkelen kommer fram. Andre holder den hel fra første stund, regner et stopp midt i som feilen, og lærer den med en ball, slik tenshin beskriver. Arbeidet er langt og krevende.

En øvelse fra Nanbu selv, som læreren i Sabiñánigo hadde trent med ham førti år før denne leksjonen fra 2020, begynner i seiza: blokken i tre tellinger, hendene ned mot lårene, armene ut til siden, blokken, først langsomt, så fortere, og til slutt uten stoppet ved lårene. Den som synes seiza er vanskelig, kan sitte med beina i kors eller stå. Stående øves unnvikelsen først for seg: venstre fot fram og hendene nede, se for deg et angrep i en rett linje, og flytt venstre fot og så høyre ut på en diagonal, 45 grader på angrepslinjen, med rett rygg og blikket langs diagonalen. Så kommer blokken til fra garden, som åpner seg idet angrepet merkes og fører det til side, og til slutt motangrepene, tsuki og shuto, som i Randori Ichi no Kata. Navnet sies før øvelsen, hver gang: slik læres den gjennom gjentakelse og øret.

Sirkelen tar opp energien til tori og gjør motangrepet mulig. I skolens øvelser, som randori og kata, svarer blokken på en tsuki med en tsuki tilbake, på utsiden eller på innsiden. Unnvikelsen kommer før blokken, og den glemmes ofte i konkurranse, der man får tak i angrepet uten å ha unnveket det; hold fast ved ideen om tenshin slik den øves i randoriene.

Den samme bevegelsen har mange anvendelser: blokk og slag; shuto uke fulgt av shuto mot halsen; en rekke som ender i et grep som tvinger motstanderen til å gi seg, ingen randori-øvelse, men en man kan se i bunkai. Det er en blokk med sine egne plasseringer, ikke én fast form, og den kan brukes til mer, et kast blant annet. Gjenta den til den sitter og kjennes, og let så videre etter anvendelsene.

I Randori Ichi no Kata lærer uke den i go no sen, og svarer på toris nanbu tsuki jodan, i noen kilder kalt oi tsuki, med tenshin jodan uke, gyaku tsuki og seiryuto uchi. Randori Ni no Kata øves også i sen no sen, med den beskyttede unnvikelsen, tenshin jodan uke, og sparket gjort samtidig. Randori Ichi er der de grunnleggende unnvikelsene læres – jodan uke, gedan barai og mawashi uke – og de brukes i alle randoriene som følger.

I Kaiten Randori Ichi No Kata svarer uke på tsukiet med den, mens hånden som ikke slår, dekker med albuen fram og blir der den er, og vender så bak makkeren og slår. Mot mawashi geri dekker den ene hånden høyt og den andre lavt, og så kommer slaget. I konkurranse kan blokken gjøres med begge hender, og det er til og med å anbefale; i randorien angriper den ene hånden og den andre dekker.

Kaiten Randori Ni No Kata tar den mot begge tsukiene og begge mawashi geri og unnviker omtrent 90 grader, så zenkutsu dachi står vinkelrett på makkerens; så spennes hoften, og uke sparker ushiro mawashi geri. I Randori San No Kata svarer den på tsukiet uten å gripe, fulgt av et fei mot makkerens tær og Iwa, likt på begge sider.

Ki Nagare Randori Ichi no Kata besvarer tsukiene sine som Randori Ichi no Kata, det siste enkle tsukiet med den bakre hånden oppe.

Ikkyoku har den fire ganger, hver gang inn i kakato dachi, etter en vridning av hoftene eller en vending på 90 eller 180 grader, til venstre og til høyre, og hver gang fulgt av oi og gyaku nanbu tsuki.

I Nanbu Shodan kommer den først mot venstre, mot et slag, inn i zenkutsu dachi med underarmen loddrett. Senere, mot et slag forfra, går den inn i kakato dachi med foten litt ut til siden, fulgt av morote shuto uchi i zenkutsu dachi; til den andre siden tar venstre hånd imot slaget, igjen inn i kakato dachi med det bakre beinet bøyd og armen strukket, før morote furiage langs en diagonal. Til slutt kommer den fra en halv vending, med rett rygg og den bakre hånden åpen, før morote furiage igjen.

Goban, den femte av kombinasjonene som øves alene på linje, er tenshin jodan uke fulgt av et slag mot nyren med knokene ned.

Verdensforbundets kyu-hefte fører den under Tenshin Waza fra 8. kyu, den første graden, og på hver grad til og med 1. kyu; 7. kyu legger til tenshin shuto uke og tenshin gedan barai. Sandefjords pensum ber om den sammen med tenshin gedan barai ved 5. kyu. Nanbudo dojo Heiwas graderingsprogram ber om den ved barnas 9. kyu, med gedan barai og chudan uke, i ippon kumite, og ved 8. kyu om de samme tre og om Ippon Kumite Shodan og Nidan, med tenshin jodan uke og tenshin gedan barai i par. Det franske forbundets dan-reglement fra 2010 fører den med tenshin gedan barai blant de beskyttede unnvikelsesteknikkene i kihon fra 1. dan.

I sankukai, stilarten Nanbu lagde før nanbudo, ble tenshin jodan uke, tenshin chudan uke og tenshin gedan uke av og til øvd som kombinasjoner, Tenshin Renraku Waza, og de førte fram til Randori Tori og Randori Uke.

Carmelo San'en fra Huesca møtte Nanbu første gang på et kurs i Monzón i september 1983, da nanbudo var knapt fem år gammelt, og husker det endeløse kihon-arbeidet der med tenshin, tenshin jodan uke og gedan barai.