Sanpo Sho

Grunnstillingen er sampo dachi, og i Sanpo Sho brukes den til kraftteknikker som gjøres på stedet med magen spent. Kataen og stillingen hører sammen, slik Sanchin og sanchin dachi gjør: sampo dachi er ikke bare hvor føttene står, men hele kroppen og sinnet, en holdning.

Før kataen kommer stillingen: sampo dachi framover, bakover og med vendinger, gjentatt til den sitter. Kataen er lett å lære og svært lett å gjøre dårlig, og den som hopper over disse trinnene, får en kata som ikke holder. Så læres kataen ved gjentakelse, en metode brukt i Japan i mange år: ett trinn om gangen, hvert nytt trinn lagt til de forrige og det hele tatt fra begynnelsen igjen. Blir armene svært anspente underveis, gjør du det litt mer avslappet. Ura mawashi uke kan øves foran et speil, først med én hånd og så den andre, og når det sitter, med begge armene som dreier sammen.

Sanpo Sho læres på to måter. Noen lærer den som muskelarbeid, svært godt for å styrke kroppen; andre som yin-arbeid snarere enn yang, fordi den, lært som yang, ser ut som en konkurranse i styrke og kroppsbygging, og da liker ikke kvinner å gjøre den. Om den har en anvendelse, læres også ulikt: noen lærer den, som Sanpo Dai, som en kata uten anvendelse, mens andre programmer prøver bunkaiet.

Klubbenes programmer plasserer Sanpo Sho ulikt. Nanbudo Sakuras program legger den til, sammen med Seienchin, ved trinnet fra 1. til 2. dan. Nanbudo dojo Heiwa ber om den ved 3. dan, sammen med Seipai, og om bunkai til sju spesialkataer, denne blant dem, ved 5. dan. Nanbudo Italia fører den blant de tolv kataene i den fjerde delen av studieprogrammet, som gjøres alene, eller i par som bunkai.

I konkurranse står den på dommerkommisjonens liste over kataer en senior kan stille med, men ikke på lista for kadetter og juniorer.