Sampo dachi

Den bakre foten peker rett fram (noen skoler i andre kampsporter vrir den innover), hælen på den fremre foten står på høyde med tærne på den bakre, og den fremre foten er vridd 45 grader innover. Begge knær er lett bøyd og trukket inn mot midten, noe som beskytter skrittet. 60 prosent av vekten hviler på det bakre beinet, 40 prosent på det fremre. Noen setter føttene i hoftebredde, andre i skulderbredde.

Det er en ganske krevende stilling, fordi musklene i bein, hofter, mage og overkropp må spennes i tillegg til at føttene settes riktig. Bekkenet vippes bakover, mer eller mindre etter hvor godt man er forankret i gulvet.

Hoftene presser nedover mens bekkenet løfter seg nesten umerkelig. Vanlige feil er å vri hoften for mye og å krumme ryggen framover.

Inn i stillingen går man på samme måte fra de fleste stillinger: foten som flytter seg, kommer inn til den andre, hoftene vris mot den nye retningen, og foten åpner seg ut en skulderbredde med hælen på linje med tærne på den andre foten. Idet stillingen setter seg, bøyes knærne innover og nedre del av magen spennes. Fra shiko dachi framover dreier man på den fremre foten nesten uten å flytte den, mens den andre går fram til hælen når tærne på den første; tyngdepunktet stiger og senkes så litt igjen. I en vending på 90 grader fra shiko dachi trekkes det fremre beinet inn mot det bakre, og tyngdepunktet stiger. Fra zenkutsu dachi er det den bakre foten som kommer inn og åpner seg, og fra neko ashi dachi flyttes vekten først. Fra sampo dachi til sampo dachi vender man 135 grader med den bakre foten, eller glir framover med begge føttene samtidig, bare en fotlengde, med hoftene i vater.

Stillingen øves i bevegelse før den bærer en kata: framover og bakover, så med vendinger. Det er halvmånestillingen: hvert steg beskriver en halvsirkel, og etter hvert steg rettes foten inn igjen før det neste. Bakfotens hæl og tær står på én linje, knærne er lett bøyd. Spenningen bygges opp del for del, først setet, lårene og magen, så armene, ryggen og skuldrene.

Det er en sterk stilling, særlig til forsvarsteknikker.

Den brukes i enkelte kata. Den er grunnstillingen i kataene Sanpo Dai og Sanpo Sho, og den brukes blant annet til kraftteknikker som gjøres på stedet med magen spent, som i Sanpo Sho; den finnes også i andre nanbudo-kataer, blant dem Nanbu Godan, Gyaku Hachi, Seienchin og Seipai. Verdensforbundets kyu-hefte ber om den ved 2. kyu.

I Sanpo Dai og Sanpo Sho holdes begge armene i chudan uchi uke.

I Seienchin kommer den seks ganger. Den bærer osae sasae uke på diagonalene framover, og etter en vending på 135 grader haito uke med den ene hånda og gedan mae shuto barai med den andre; begge treffer idet stillingen er på plass, hoften senker seg og nedre del av magen spennes.

I Hyakuhachi står den med haito og shuto, og hoften vrir seg litt for hver.

Navnet skrives også Sanpo dachi, «de tre skattenes stilling»: sanpo og sanchin oversettes blant annet med tre skatter eller tre kamper. En mer filosofisk tolkning er timeglasset: spissene av to omvendte trekanter møtes i hara for å samle ki – det er sanpo, sammentrekningen – og forener kropp, sinn og ånd. Én skatt er trekanten mellom føttene og hara, en annen trekanten mellom skulderlinja og hara; den tredje, mer åndelige, er trekanten mellom jorda under føttene, ved Yusen, livets kilde, og toppen av hodet, Hyakue, de hundre møtenes punkt, der den universelle ki-en går inn og ut. Som sanden i et timeglass synker kraften og konsentrasjonen gjennom det trange løpet i hara ned i underkroppen, som slår rot: vekten som slippes ovenfra, gjør kroppen tyngre nedentil.