Sanpo Dai

Grunnstillingen er sampo dachi, som i Sanpo Sho. Kataene og stillingen forstås sammen, slik Sanchin og sanchin dachi gjør: sampo dachi er ikke bare hvor føttene står, men hele kroppen og sinnet, en holdning.

Nanbudo Sakuras program legger Sanpo Dai til, sammen med Hyakuhachi, ved trinnet fra 2. til 3. dan. Nanbudo dojo Heiwa fører den blant dan-gradenes kataer, 有段者型 yudansha kata.

Den står ikke på dommerkommisjonens lister over kataer en kan stille med i konkurranse, og den er lite kjent i nanbudo nettopp fordi den ikke står på konkurranselista.

I 1926 la karateforskningsklubben på Okinawa vekt på å øve Sanchin og Seienchin om og om igjen, for kroppens, sinnets og åndens styrke – og kanskje var det derfor Nanbu tok begge inn i nanbudo, tilpasset: som Sanpo Sho, Sanpo Dai og Seienchin. Shihotai Ku er komplementet til de to utgavene av Sanchin, nanbudos Tensho: en skole som for det meste er myk og har to utgaver av Sanchin, kunne ikke være uten sin Tensho.

Det finnes endringer og ulike utgaver av Sanpo Dai, nettopp fordi Nanbu ikke hadde vist den offentlig på tiår.

Sanpo og Sanchin oversettes blant annet med tre skatter eller tre slag. I stillingen, sampo dachi, har navnet også en mer filosofisk tolkning: timeglasset, der spissene av to omvendte trekanter møtes i hara for å samle ki og forene kropp, sinn og ånd.