Shihotai Ku

Øvelsen gjøres mot de fire retningene, og den riktige linjen, embusen, går mot de fire himmelretningene. De to første retningene tar imot energien fra sola, de to neste magnetismen polene utøver på jorda. Bevegelsene er myke, og pusten er myk.

Armene krysses over brystet på innpust, så det blir som en sammenpressing, og åpnes helt ut til sidene på utpust.

Formen er langsom: på verdensforbundets film varer den over fem minutter, mot under ett minutt for hver av de andre seks shihotaiene, og stillingene holdes lenge: zenkutsu dachi i over førti sekunder i den første retningen.

De myke bevegelsene og den myke pusten gir svært gode virkninger på den fysiske og den mentale helsen.

De andre shihotaiene læres noen ganger bort som barnekataer, men ikke denne. Nanbudo Sandefjords pensum ber om den ved 1. kyu, og det samme gjør verdensforbundets kyu-hefte, i delen om kido-ho. Nanbudo dojo Heiwas program ber om den i kido-ho-delen ved 2. kyu, og Nanbudo Italia eksaminerer den blant de ti øvelsene i sin Ki Do Ho. Nanbudo Sakuras programmer fra brunt belte til 3. dan fører opp de seks andre shihotaiene. Oslo Karateklubbs videoside lenket 7. september 2026 Dojo Shizens film av den blant det klubben trener.

Nanbudo dojo Heiwas kido-ho-kurs tar formen den andre helgen, sammen med Nanbu Ki Undo, energikretsene og pusteprinsippene.

Shihotai Ku fører tilbake til Naha-linjen i karate: den svarer til kataen Tensho, slik Sanpo Sho og Sanpo Dai svarer til Sanchin, og den er komplementet til de to. Den er Tensho slik den unge Nanbu trente den, og som han senere gjorde til Shihotai Ku med sitt eget preg: en skole som for det meste er myk, ju, og som har to utgaver av Sanchin, kunne ikke være uten sin Tensho.

Shihotai Ku var blant formene Nanbu lærte bort på sitt internasjonale seminar i Bagneux i Frankrike 7.–9. januar 2000, sammen med Ki Nanbu Taiso, Nanbu Shodan, Nanbu Tenchi Undo og Genki. For en hvitbelte som var der, hadde den sjuende shihotaien til da nærmest vært en myte.