Kamaete

Zenkutsu dachi er nanbudos grunnleggende gardestilling, i kihon, randori og kata, og der bare beinstillingen føres opp, heter den zenkutsu dachi kamaete.

Hendene er åpne, den ene på jodan og den andre på chudan, ved solar plexus, på en katanas akse: hender og armer dekker hele yin-siden av overkroppen. I zenkutsu dachi ligger kroppens vekt på det fremre beinet, og man lener seg litt. Den ene hånden beskytter ansiktet mot et slag som kan komme, den andre mot spark.

Den øvre hånda passer på jodan og chudan, den nedre på gedan.

Kroppen står litt på skrå, aldri rett fram. Står man rett fram, tar seichusen – midtlinjen med de vitale punktene – angrepet forfra; på skrå lar man i stedet angrepene gli forbi.

I garden fortsetter man å gå fram. For å snu flytter man det bakre beinet og vender seg, med skifte av stilling.

Fingrene i garden peker opp mot himmelen, så langt smidigheten i håndleddet tillater, ikke fram, der de blir brukket.

Shisei, holdningen, er den riktige stillingen for det riktige sinnet, og garden er ikke bare en forberedelse til noe annet. Årvåkenheten den bærer, gjelder før, under og etter: den begynner ikke først når man angriper, og den slutter ikke når man har angrepet.

Garden lar deg lett blokkere et slag i en kamp, og holder slagene unna ansiktet og magen. Hendene er åpne fordi en åpen hånd kan mye: slå, gripe, stikke eller klore – kumade slår, griper eller klorer, nukite stikker inn i de myke partiene, fingrene klorer mot øynene, og en godt plassert klaps over ørene får motstanderen ut av balanse. Fra garden kan hendene like gjerne bli et forsvar, shuto uke, eller et angrep, shuto uchi eller seiryuto uchi. En åpen hånd beveger seg også raskere enn en knyttneve, der knyttingen spenner musklene og sinker bevegelsen, og den gir et budskap om ro heller enn om kamp, som i et virkelig overfall kan komme først, før en kamp hvis den blir nødvendig.

Garden er mer enn en plassering av hender og føtter: den er en mental holdning, klar for en fare som er nær, med kontroll på følelsene, stresset og pusten, og med et perifert blikk. Utenfra ser den stille og passiv ut, men den er dynamisk: i zanshin, full årvåkenhet, er kropp og sinn ett, og beredskapen for en plutselig, voldsom og uforutsett handling er allerede i arbeid.

Kamaete kommer før en kihon og før en randori, ofte etter yoi. I Randori Tori går man med venstre fot fram til zenkutsu dachi og tar kamae der, i garde; etter siste angrep går man tilbake til kamae, som ved starten, og så til heiko dachi. Før en randori gjør begge yoi og går i shizen heiko dachi, så i kamae.

Seienchin tar Nanbu kamaete ved starten, etter presentasjonen, uten å flytte seg fra musubi dachi, og igjen ved avslutningen, tilbake i musubi dachi.

Nanbudo Sandefjords pensum fører opp kamaete ved 5. kyu, ved siden av musubi, zenkutsu og shiko dachi. I Ju Randori i konkurranse, enkeltvis og for lag, står utøverne i kamaete når dommeren sier «Ju Randori, yoi, hajime», og kampen begynner når flaggene tas bort. En gard betyr mye der: begynner man en ju randori eller en kata uten den beredskapen i sinn, energi og kropp som en gard bærer, er man ikke på sitt beste i det første møtet, eller bommer på starten av kataen.