Renzoku Waza

Renzoku waza øves alene, uten makker: én utøver går en nummerert kombinasjon, en kort rekke håndteknikker og spark i fast rekkefølge.

Verdensforbundets kyu-hefte graderer kombinasjonene under en egen overskrift, RENZOKU WAZA, fra 7. kyu: renzoku waza, sotai renzoku waza, sanbon renzoku waza og, fra 4. kyu, kaiten renzoku waza, hver serie nummerert. Ved 1. kyu er det renzoku waza 1–8, sotai renzoku waza 1–4, sanbon renzoku waza 1–5 og kaiten renzoku waza 1–4.

Renzokuwaza Niban øves også av to, i to versjoner: den ene sparker, den andre fanger det sparkende benet, tar sparkeren ned i matta og avslutter med et grep på bakken.

Nanbudo dojo Heiwa samler under Nanbudo Renzokuwaza, 南武道連続技, randori-linjene med tori- og uke-side: Chokusen Randori Tori og Uke, Ki Nagare Chokusen Randori Tori og Uke, Kaiten Randori Tori og Uke, Furikaiten Randori Tori/Uke og Nanbu Sotai Randori Tori og Uke, og dessuten Nanbu Sotai Renzokuwaza. Sanbon Renzokuwaza har en egen overskrift.

Nanbudo Sakuras graderingsprogram fører det samme arbeidet under renraku: fem Renraku Waza, fire Kaiten Renraku Waza og sju Sotai Renraku Waza.

Nanbu kalte som regel dette arbeidet «Basics Combinations» eller bare «Combinations», eller brukte ordet på språket i landet han besøkte. Nanbudos kombinasjoner er en tilpasning av de ti klassiske kombinasjonene fra sankukai, og sju Nanbu Sotai Renraku Waza kom til senere, med Nanbu Sotai-randoriene.

Nanbudos kombinasjoner kalles renzoku waza noen steder og renraku waza andre steder, og i dojoens hverdag legges det sjelden vekt på forskjellen. Når ordene skilles, er renraku en rekke ulike teknikker, og renzoku en kjede av én bestemt teknikk, noen ganger støttet av én eller to andre. Bruken skifter fra land til land og fra dojo til dojo, og sanbon-seriene heter også Nanbu Sanbon Renraku Waza.